Selv ble jeg nysgjerrig på navnet da jeg for en tid siden var på foredrag med professor Tom Schmidt som tok for seg typiske stedsnavn i Østfold fylke. På et direkte spørsmål om hva Hunn betyr, svarte han at det ikke er lett å si noe sikkert om, en at det kanskje har noe med jakt å gjøre. Jeg har sjekket hva andre har skrevet om dette, og vil raskt oppsummere hva jeg har funnet ut.

Professor Magnus Olsen, en av de største ekspertene vi har hatt på gamle stedsnavn, skriver i boka Ættegård og Helligdom at det finnes flere gamle ord og stedsnavn som vi ikke lenger skjønner den egentlige betydningen av. Han ramser opp flere eksempler, blant annet Dynna, Hå og Hunn, som alle tre visstnok ble benyttet som elvenavn før de ble tatt i bruk som gårdsnavn. Det same skriver Oluf Rygh i det klassiske verket om Norske Gårdsnavn: Hunn skal visstnok opprinnelig være et elvenavn, «for øvrig af
ukjendt Betydning».

Samlagets Norske stadnamnleksikon har en tolkning av Hunnnavnet som nærmer seg professor Schmidts. Også her spekuleres det i at gårdsnavnet Hunn går tilbake på et nå bortkommet elvenavn. Men leksikonet refererer i tillegg til språkforskeren Sophus Bugge, som sammenligner Hunn med et angelaksisk «hu∂r», som vi finner paralleller til i det svenske ordet for å nå: «hinna». Leksikonet trekker videre tråder til det tyske elvenavnet Hunte og det nederlandske Honte – disse elvenavnene er blitt tolket til å bety «godt fiske».

Sikker kunnskap om hva Hunn faktisk betyr, får vi muligens aldri. Jeg kan jo nevne at da Fredriksstad Blad kjørte artikkelserien «Strandhugg» for noen år siden, var Hunn og Ravneberget ett av stedene som ble besøkt. Arkeologen Erling Johansen spekulerte da på om Hunn-navnet hadde sammenheng med det bratte og platålignende fjellet bakenfor.

Dette blir vel mye filologi, men jeg synes likevel jeg må fortelle at Rygh også forsøker å gi en forklaring på navnet Kjølshunn, nabogården til Hunngårdene. «Hunn» i Kjølshunn er selvfølgelig det samme ordet jeg allerede har omtalt. Når det gjelder førsteleddet, mener Rygh at det viser tilbake til en tidligere eiers navn. Og denne eieren, hevder han, må ha kalt seg bjodlfir, eller muligens Kjóll, som en gang var benyttet som mannsnavn. Rygh påpeker at gårdsnavnet også er blitt skrevet Kjølsund, «uagtet her ikke findes noget, som kan kalles Sund». Det går selvfølgelig ikke an å skrive en artikkel om Hunn uten å nevne alle fornminnene som finnes der. Det er først og fremst på grunn av dem stedet er kjent – ikke bare av folk fra Fredrikstad, i turistsesongen stanser veifarende i hopetall for å studere Hunnfeltet, eller feltene – arkeologene snakker om Vestfeltet, Sydfeltet og Midtfeltet, består av rundt 145 synlige gravminner. Det vil sikkert bli funnet flere etter hvert.

I en artikkel som fines på Internett om utgravinger som er gjort i årene 1998-2002, heter det at de er «en uvurderlig kilde til kunnskap om samfunnet i yngre stenalder, bronsealder og jernalder.» Artikkelen slår dessuten fast at det fremdeles er mye uoppdaget – til tross for at flere generasjoner arkeologer har flokket hit. Det begynte allerede på slutten av 1800-tallet, men størst oppmerksomhet vakte trolig de utgravningene blant andre Erling Johansen gjorde på begynnelsen av 1950-tallet.

Fra gravfeltene er det mulig å gå en spennende tur opp til toppen av Ravneberget, som jeg allerede har nevnt. Her er det en fantastisk
utsikt, ikke bare til Hunngårdene og de omkringliggende områdene, på en klar dag er det mulig å se helt til Telemark. På Ravneberget finnes også restene av bygdeborgene som Borge er oppkalt etter. (I boka 40 trivelige turer i Fredrikstad og omegn er veien opp beskrevet i detalj).

Vel, det ble mye historie denne gang – det kunne vært mer. I Borge bygdebok kan man for eksempel lese om blodige slag som har vært utkjempet mellom norske og svenske styrker på «Borge Slætten» – det åpne landskapet mellom Hunnebunn og Borge kirke. Men det får være til en annen gang. Før jeg setter punktum, skylder jeg kanskje folk som bor langs den om lag én kilometer lange Hunnbakken en liten unnskyldning for at jeg ikke har fått plass til å skrive om hva som finnes i veien i dag. Jeg har gjort notater om
så vel Furuheim menighetsog aktivitetssenter og et par andre ting, men plassmangel gjør at jeg må la dem ligge. Beklager.

Svenn Poppe

Utdrag fra Fredrikstad Blad, lørdag 31. januar 2004